_DSF4954.jpg
Et gjennomgangsmotiv er i mine øyne hvordan bedehusrommenes strenge symmetri løses opp av tiden som går og livet som er levd der. Berge fotograferer som ­oftest inne, med kameraet rettet rett frem mot taler- eller preke­stolen. Vanligvis har det opprinnelig vært en strategi her, en ordning av rommet slik at ­taleren har vært dets kraftfelt. Men nå, da rommene er ­tomme, ser vi igjen og igjen hvordan ­deres orden har vært skjør.
— Anmeldt av Erling Sandmo i Vårt Land
_DSC3958.jpg
_DSF1173.jpg
_DSF1781.jpg
_DSF4574.jpg
_DSF4291.jpg
_DSF2864.jpg
Andre sammenstillinger blir mer diskrete tegn på at tiden har gått også mens menighetene har vært til stede: lysestaker og elektriske lamper sammen på prekestolen, salmesykler og hammondorgler skulder ved skulder, symboler både på utviklingen og på en sparsommelig kultur der lite blir kastet.
— Erling Sandmo
_DSF1879.jpg
Stolene som reiser seg fra sine stålbeinte stabler, orgler og lamper, bilder i ujevne høyder, buktende ledninger og falmede lerreter, stikkontakter som aldri befinner seg der de skal. Det er som om tingene selv gjør opprør etter at menneskene har gått. Til slutt er det dem som blir ­stående igjen og protestere alene og uten stemme.
— Erling Sandmo
_DSF9792.jpg
Og så, midt blant alt fraværet av mennesker, er det ­enkelte interiører som har ­beholdt sin stramhet, som er dekket til fest, som lyser av forventning. Det er ennå kaffe som skal drikkes og sanger som skal synges. Det er også glede i bildene.
— Anmeldt av Erling Sandmo i Vårt Land