Hvert år avvikles flere titalls norske bedehus. De blir til museum, revyscener og restauranter. Mange bedehus har allerede stått låste og ute av bruk i flere tiår. En viktig del av Norges kulturhistorie er i ferd med å gå tapt. 

Alle foto: Erlend Berge / www.erlendberge.no

Bok på Vårt Land forlag i 2018. Prosjektet er støttet av Vårt Land, Fritt Ord, Kulturrådet og Karina Jensens Minnefond. 

Fotodokumentaren startet her, i Søreide bedehus utenfor Bergen. Hvem var menneskene i menigheten som hadde bestemt seg for å selge bedehuset? Hvilke historier lå i veggene? Spørsmålene resulterte i en reportasje i Vårt Land med portretter av menneskene i menigheten som var med til slutten. 

Etter dette besøket ble det klart at dette bare var starten på en større fortelling. Over hele landet lå det bedehus til salgs. 

På 1970-tallet var det liv i over tre tusen norske bedehus. Betel, Betlehem, Salem og Zion. Bedehusene med bibelske navn ligger fortsatt tett, men mange steder blir menighetsmedlemmene eldre. De er ikke lenger i stand til å holde aktiviteten oppe. Bygdene som la grunnlaget for den store bedehusutbyggingen i landet har endret seg og behovet for et bedehus i hvert kryss er ikke lenger til stede.

En viktig del av landets kulturhistorie er i ferd med å gå tapt. Teologiprofessor på Menighetsfakultetet (MF) Kristin Norseth er en av mange som er bekymret for at bedehuskulturen blir borte fra historiebøkene. 

– Det er avgjørende at denne viktige delen av vår kulturarv dokumenteres og tas vare på for ettertiden, mens materialet fortsatt er tilgjengelig. Det vil være viktig for at fremtidens historieskrivere får et helhetlig bilde av vår kulturhistorie, sier Kristin Norseth til avisen Vårt Land. 

Hun tenker at det i verste fall kan føre til en falsk historiefremstilling.

– Vi risikerer at bedehus­miljøene blir sett på som noe eksotisk som noen få, sære mennesker drev med. Det blir helt feil, her snakker vi om en bred og viktig folkebevegelse. Mitt store anliggende­ nå er at den viktige kulturarv bedehusene representerer, ikke må forsvinne ut av vår kollektive hukommelse, sier Norseth. 

Forsker Hans Hodne ved Universitetet i Agder sier til Vårt Land: «De fleste opplever at estetikken hører til de katolske og ortodokse kirkene – og i hvert fall ikke i den lavkirkelige bevegelsen, men det er masse estetikk ved norske bedehus. Den må bare undersøkes utfra dens egne premisser».

 
nylogo.jpg

Alle foto: Erlend Berge / www.erlendberge.no

tips@bedehusland.no